Huset på Smedhaugen sto opprinnelig ved Grønbekken i Bråta krets i Eidskog. Der drev odølingen Ole Åserud smie, og han var som mange andre smeder både hovslager og hjulmaker. Da vegen mellom Åbogen og Austmarka ble lagt om, ble smia liggende utenfor allfarveg. På samme tid ble Skullerud dampsag oppført på Austmarka, og Åserud flyttet til Smedhaugen med stue og smie og ble smed for sagbruket. Dette hendte i 1870-åra. Ole Åserud tok navnet Ole Olsen Skullerudhaget. Han var født 1817 og døde 25/11-1906. Kona Elise Olsdatter døde 13/2-1907. Hun var fra Kalneset på Grue Finnskog. Etter Åserud har det vært utallige beboere på Smedhaugen. Dette kan dere lese mer om i medlemsblad nr. 113. Rundt 1910 ble det bygd på et rom i søndre enden av Smedstua. Dette ble reist av August Kjernsli og Olaf Dalbak. Laftetømmeret står loddrett i dette rommet. Smedhaugen eies i dag av Leif Ola Bottilsrud. Austmarka Historielag har disponert huset siden 1980. Smedhaugen var ingen luksusbolig. Huset hadde elektrisk strøm, men aldri innlagt vann. Det var trekkfult og trangt om plassen når to familier skulle dele tre rom. Rommene lå etter hverandre og ble delt slik at i blant var de to nordre en boenhet og andre ganger de to søndre.

Nåværende mølle ble bygd på 1700 tallet, men det var vært kvern her i mer enn 500 år. Da Anker familien ble eier på 1760 tallet, ble det bygd nytt både sag- og møllebruk og de hadde fast ansatte møllere. I 1825, når Ankerske gikk konkurs, overtok Hans Jacob Gran, sammen med Gunnar Larsmoen. I 1855/1866 både sag og mølle bygd om igjen. I 1881 leide Carelius Larsmoen mølla, og bygde den om til den konstruksjonen som den har i dag. I 1891 kjøpte Ole Thomassen mølla og sagbruket, og siden har den vært i familien Thomassen sitt eie. Nåværende eier Petter Meyer er oldebarnet til Ole Thomassen.
Under krigen så var det mange som fikk hjelp med matkorn. I krigstiden måtte alt matkorn leveres til myndighetene. Men det var mange sultne munner på Austmarka, og Adolf malte illegalt for å hjelpe dem. Mølla lå sentralt i byga og tyskerne var ofte innom. Også angivere av bygdas folk kunne også være farlige. Men Adolf bygget et lite lager nede i kjelleren, den ble bygd mot ytterveggen, så folk trodde de så ytterveggen når de var der nede. Her kunne Adolf ha lagret opptl 1500 kg mel og korn. Lagret ble aldri oppdaget av Tyskerne. Mølla ble drevet med vannkraft helt til noen år etter krigen, da ble det installert en elektrisk motor på 25 hk.
Møllere som vi vet navnet på: Kristian Olsen (1865), Nils Nilsen Vennerstrøm (1875), Gustav Møller (1904-1984) som var 88 år når han ga seg, sønnen Adolf kom inn i 1915, for å hjelpe sin far, og tok mer og mer over driften til 1985. 1985 var det siste året det ble malt korn her. I 1999 fikk Historielaget en 20 års kontrakt med Petter Meyer.

En mer fyldig artikkel om Mølla finner du i medlemsblad nr. 106, september 2005 under "Arkiv" her på hjemmesiden.

Historielaget fikk i 2005 tilbud om å overta huset av Reidun Myrvang på Nystuen, Kolbjørnsrud vederlagsfritt. Huset er fra midten av 1700-tallet. Huset var opprinnelig våningshus på Nystuen, men da det nye våningshuset ble flyttet hit i 1913 ble huset flyttet litt nordover på eiendommen og etter hvert brukt som snekkerverksted. De ugifte brødrene Olaf og Einar Kolbjørnsrud drev som møbelsnekkere og laget dessuten dører og vinduer. Olaf hadde planer om å innrede to rom til egen bolig i andre etasje på snekkerverkstedet. Dette var han i gang med da han gikk gjennom isen og druknet mellom Strand-lokalet og Kolbjørnsrud i mars 1932. Einar drev verkstedet til etter krigen, han døde i 1949. En yngre bror, Harald, hadde også opphold i huset i tiden etter Einars død.
Andre etasje ble aldri ferdig innredet. Mot vest var det laget en stor åpning og dette har sin spesielle historie. Rundt 1920 var det seriøse planer om å bygge jernbane på Austmarka og banen skulle gå rett ovenfor Kolbjørnsrud. Den store åpningen/verandaen ble laget for å kunne sitte der og se på toget passere.
Huset har en grunnflate på 6 x 9,5 meterog taket er såkalt mansard-røstet, dvs. med en ekstra knekk. Historielaget har i perioden 2008-2010 møysommelig plukket ned huset for så å sette det opp igjen på Bygdetunet. Planen er å la det framstå som snekkerversted fra 1920-årene med gamle maskiner og verktøy.